Du har klikket deg inn på artikkelen vår. Noe med presentasjonen og tematikken som fanget din interesse? Klarer vi å holde på den?

I dette innlegget skal vi drøfte innholdsmarkedsføring. Kjedelig? Det blir mer spiselig etter hvert.

Artikkelen har 6½ minutters lesetid.

Buzzord

Innholdsmarkedsføring – omtales ofte som «content marketing» – er moderne tids soleklare buzzord i markedsføringsfaget. Markedsguruer har i en årrekke forkynt verdien av innhold, og temaet er alltid en gjenganger på digitalkonferanser. Det var også tilfellet under DGTL nylig.

«Din knallis»

… mistenker jeg at mange tenker om oss markedsførere. Eksperter til å komplisere ting, og vi tar i bruk internasjonale begreper for å forvirre folk ytterligere.

I Hammerfest kaller vi en spade for en spade. Hvis mamma ber meg om å pelle meg ut og måke snø, så tør jeg ikke annet enn å gjøre det så fort som faen. Fordi hun snakker et tydelig språk. Vi som angivelig skal hjelpe andre med kommunikasjon er nesten de verste til å fordumme språket med knallis-begreper.

Er innholdsmarkedsføring noe nytt?

Mange guruer har også en tendens til å presentere innholdsmarkedsføring som et nytt fenomen – nærmest mystifisert. Faktum er at det alltid har eksistert og alltid har stått sentralt.

Jeg skal forsøke å forklare begrepet gjennom tre konkrete eksempler:

• Innholdsmarkedsføring er dersom du selger slips – og i stedet for å reklamere med prisen på slipset, lærer folk slipsknuten.

• Innholdsmarkedsføring er dersom du selger pinnekjøtt – og i stedet for å hevde at kjøttet er førsteklasses, viser folk hvordan man kan koke det på poteter og ikke pinner.

• Innholdsmarkedsføring er dersom du selger langrennsski – og i stedet for å fortelle at skiene har god glid, selger kompetansen til vedkommende som skal plukke ut skiene for deg.

Relasjoner

Med andre ord er innholdsmarkedsføring god service og gode historier – ting man forteller folk når de fysisk er i butikken din. I takt med at den digitale butikken stadig blir viktigere enn den fysiske, er innholdsmarkedsføring det digitale svaret på den relasjonsbyggingen som virksomheter alltid har drevet med.

Man bygger relasjoner og tillit gjennom å dele informasjon og troverdighet gjennom å fortelle sin historie.

Vår visjon

Vår visjon er «Love for the Arctic». Vi ønsker å fortelle historier fra nord – gjerne i samarbeid med andre – som aldri har blitt fortalt før og fortjener å bli formidlet. Derfor har vi denne bloggen for å inspirere folk og virksomheter til å fortelle sine historier – historier som når ut til publikum og betyr noe.

Artikkelen fortsetter etter bildene.

Hvordan lykkes med digital innholdsmarkedsføring?

Dette fører oss til det sentrale spørsmålet i denne artikkelen, nemlig hvordan man lykkes med digital innholdsmarkedsføring.

«Du må lage relevant og engasjerende innhold!» Det der har du helt sikkert hørt før – som om det er verdens smaleste sak.

Realiteten er at det er betydelig vanskeligere å lage såkalt relevant innhold enn det er å sitere en setning som nå har blitt gjentatt til det kjedsommelige. Spesielt med tanke på at det går inflasjon i innhold i sosiale kanaler som Facebook.

362. Dette er antallet reklamebudskap vi mennesker i snitt utsettes for daglig. Forbrukerne har utviklet egenproduserte og avanserte støyfiltre som siler bort uinteressant innhold som ikke engasjerer dem. Kampen om oppmerksomheten er knallhard, og det finnes ingen snarveier til verken Rom eller Nordkjosbotn.

Troverdighet og holdninger

Det eneste sikre rådet jeg kan gi deg, er at du i våre dager må ha troverdig innhold på hjemmesidene dine. Bilturen til Nordkjosbotn går ikke raskere med bagasjen full av bullshit. De oppvoksende generasjoner – de såkalte generasjon X og Y – aksepterer ikke svada. «Third culture kids» har vokst opp i et informasjonssamfunn hvor den fysiske og digitale verden har smeltet sammen for lengst. De forlanger stuereine merkevarer, troverdige konsepter og transparent kommunikasjon som tåler å bli etterprøvd.

De unge voksne vil bli snakket til som nettopp det de er – voksne. De vil delta i dialogen og identifisere seg med merkevarer som framstår som personer – ikke selskap.

Hvem er du?

Det fører oss over til neste tema – din personlighet i sosiale kanaler.

Man skiller grovt sett mellom to ulike typer personlighet:

• «Meformers» – brukere som publiserer innhold som stort sett handler om dem selv. Se for deg et menneske som snakker veldig mye om «Me, myself and I».
• «Informers» – brukere som publiserer innhold som stort sett er informasjonsdeling og historiefortelling. Se for deg et engasjerende menneske som deler interessant informasjon og spennende historier.

Studier viser at forskjellen mellom de to kategoriene er betydelig. 80 prosent av bedriftene er i Meformers-kategorien, mens de resterende 20 befinner seg i Informers-kategorien.

Virksomheter i Informers-kategorien har i snitt dobbelt så mange følgere som Meformers, og engasjementet rundt innholdet er tilsvarende bedre.

Derfor er mitt spørsmål til deg: Hvem vil du egentlig være?

5 grunner til å bruke visuelt innhold

Helt til slutt: Bruk visuelt innhold – bilder og video – for å forsterke budskapet ditt.

Mattelæreren på ungdomsskolen ba deg sannsynligvis om å tegne oppgaven dersom du ikke forsto den. Det oppsummerer egentlig dette avsnittet ganske godt.

Jeg skal bruke fakta til å underbygge påstanden:

1. Vi tar til oss visuell informasjon 60.000 ganger raskere enn tekst. – Krista Neher
2. Øyet kan registrere 36.000 visuelle beskjeder i timen. – Jensen
3. Artikler med visuelt innhold får 94 % flere klikk enn de uten. – Jeff Bullas
4. 60 % av forbrukerne sier at de helst tar kontakt med en bedrift som er synlig med bilder når de søker online. – Jeff Bullas
5. Når mennesker hører informasjon, husker de som regel 10 % tre dager senere. Er det derimot et bilde knyttet til teksten, husker de 65 % av informasjonen.

(Kilde: Gulesider.no)

Det er kanskje litt ironisk at jeg avslutter en teksttung artikkel med å fortelle deg at du skal bruke bilder? Jeg forsøkte i alle fall å kompensere med noen få nordnorske kraftsalver!

Takk for følget!